Mistborn: The Final Empire

I tried reading this a few years ago and stopped somewhere around the 200-page mark because I hated Vin. The magic system is fascinating and well considered, but that wasn't enough to keep me engaged. I picked it up again last week, hoping I could make it through this time. I ran into the same problem, finding Kelsier compelling and Vin aggravating. Knowing that Vin is the protagonist and Kelsier doesn't get much focus in later books (yes, I looked up spoilers!) didn't help matters. I gave it two good tries, but it just isn't for me.

Koste meg. Godt etablert magisystem, akkurat som alle andre sier om Sanderson. Likte figurene godt, og er nysgjerrig på serien videre, og så får vi bare se når/om jeg treffer et metningspunkt for halvskjulte messiaser.

Når jeg tenker meg om, tror jeg at noe av det som gjorde beskrivelsene av magien så lett for meg å henge med på, var at de fleste kreftene vi ser bli brukt er ganske klassiske videospillkrefter, så når vi ser allomantikere bruke forskjellige metaller, kjenner jeg meg igjen fra ganger jeg har vært i flytsonen i spill med liknende krefter – og dermed føles det som at jeg i større grad enn vanlig er en del av historien.

Løs tanke i én helsetning.

Men ja, likte boka.